Hjemreise

Nå pakkes den norske standen på Internationale Grune Woche ned for denne gang. Vi takker Fylkesmannen i Oppland for invitasjonen til å være med, og gleder oss til å se hvem som utgjør teamet bak diskene neste år.

Vi ble etterhvert helt tomme for både pilegrimsbrosjyrer, pilegrimspass, postkort og pins - interessen var stor og spørsmålene mange blant publikum. Flere var litt bekymret over kostnadsnivå for en så lang tur i Norge - hvor flott er det vel da å kunne vise til alle de fantastiske herbergene som etterhvert har dukket opp. Og vi trenger nok enda flere - dersom du vet om et sted hvor pilegrimene kan finne ly, hører vi gjerne fra deg.

Andre var slett ikke opptatt av pris, men av mat - kom de til å få servert hestekjøtt? Elg? Reinsdyr? Sauehode? Brunost? Pultost? Hval? Det er litt lite hval i Mjøsa, men jeg lovet dem god mjøsørret, og fortalte om Skibladner over til Hamar, hvor de syngende guidene holder til. Og om kirkene, om middelalder og St.Olav. Om naturen, med fjell og skog, grusveg, sti og kratt. Om menneskene langs leden, de som smiler når du stopper på toppen av den litt for lange bakken. Om målet, enten det er nært eller fjernt. Nidaros. Så venter vi spent - kanskje møtes vi igjen - Må din vei komme deg i møte. Jane